På fritiden liker jeg å delta i frivillig arbeid. Her blir vi som er nye fordelt utover i forskjellige team, og for å gjøre ting kjapt og enkelt blir nybegynnere gjerne fordelt på tilfeldige undergrupper. Når jeg så har blitt tildelt en gruppe, blir jeg gjerne informert om gruppens personlighet, vaner og arbeidsmåter, og hvordan vi er forskjellige fra andre grupper. Uttrykk som «vi er jo litt spesielle», eller «ting er litt spesielle her», dukker lett opp.
Gruppene utvikler fort en «vennlig» rivalisering for å holde fokus og intensitet oppe. Denne rivaliseringen blir av og til litt for ekte, noe som kan resultere i feiltolkning av de forskjellige gruppenes hensikter, som igjen til mindre vennlige ord og handlinger blant folk som vanligvis kommer kjempegodt overens . Det samme kan du oppleve blant gode venner som elsker å se på fotball, men som har forskjellige favorittlag, og dermed ryker i tottene på hverandre selv om likhetene er enormt mye større enn ulikhetene. Nyansene overstyrer fellesnevnerne.
I organisasjoner og bedrifter har ledere en tendens til å strebe etter å skape en samlet kultur, og det skal de også gjøre, men samtidig er det faktisk greit med sterke subkulturer innad i et team eller en organisasjon, og det vil mest sannsynlig kunne skape mye større utfordringer og misnøye dersom du prøver å utslette disse subkulturene. Mennesker er koblet til å søke fellesskap, og danner «klikker» og grupper på basis av de minste påskudd, bare se hvordan barn får seg venner. Å ha en sterk lagånd er motiverende, og kan styrke sammenhold og prestasjoner – så lenge du holder øye med at folk ikke tar av og lar subkulturen overstyre felleskulturen.
Her er noen grep for å sørge for at subkulturer ikke tar av, men forblir en del av noe større:
- Bygg en sterk overordnet organisasjon. I stedet for å bekymre deg for rivaliserende fraksjoner legger du vekt på å skape et stort overordnet fellesskap som mange ulike typer mennesker og team ønsker å være en del av. Bruk ritualer, artefakter, språk og andre identitetsmarkører for å bringe folk sammen. Det kan være håndtrykk, klemmer, felles lunsjer, ritualer, slagord, eller noe annet som gir alle et positivt tegn på inkludering og fellesskap.
- Rivalisering ut i fra fra felles mål. Team som ligner mye på hverandre er ofte de som havner i de mest intense rivaliseringene. Noen ganger kan rivaliseringen virke distraherende, mens andre ganger kan noe rivalisering bringe ut folks beste prestasjoner. Hvis du opplever at et team eller en person blir distrahert av konkurranse og lar det ha en negativ effekt, er det viktig at du bevisstgjør de våre felles mål, og at teamene har ulike forutsetninger og leveranser de skaper inn mot fellesskapet. Dette er med på å reorientere og skape en mer positiv rivalisering, hvor man kan heie på og feire andre også.
- Vær oppmerksom på unødvendig konflikt. Hvis rivaliseringen begynner å komme i veien for arbeidet, eller informasjonsdeling må du tørre å hoppe inn for å dra alle tilbake til kjernen av hva vi holder på med. Som leder er det din jobb å minne dem om at de er på samme lag, og å hjelpe dem å se hvordan de er like og hvordan deres mål hjelper hverandre. Ta nødvendige grep for å vise at sabotasje ikke tolereres, og vis at samarbeid og kunnskapsdeling belønnes.