Jeg leste nylig en artikkel fra New YorkTimes, og det slo meg hvor sterke paralleller den har til de valgene vi selv tar i vår hverdag både som privatpersoner og i våre roller i arbeidslivet.

16. januar 2016, tiden er i ferd med å løpe ut i fjerde quarter av en playoff kamp mellom Green Bay Packers og Arizona Cardinals, fullførte Packers quarterback en usannsynlig touchdownpasning som førte Packers til å ligge kun ett poeng bak Cardinals. Packers hadde da følgende valg: De kunne velge å sparke et ekstra poeng, som ville sende kampen til ekstraomgang. Eller de kunne gå for en 2-poengs konvertering som, selv om det er vanskeligere, ville gjøre at de vant kampen.

Packers valgte å gå for sparket, og sørget for uavgjort og ekstraomganger. Deretter så fansen i forferdelse at Cardinals raskt scoret en touchdown i ekstraomgangen og vant kampen.

Packers hadde blitt offer for en vanlig feil: Når man står overfor beslutninger med en opplevelse av mulig tap, er vi ofte korttenkte og fokuserer for mye på nettopp tapet som framstår som veldig håndfast selv om det ikke har inntruffet. Vi fokuserer på å unngå risikoen for øyeblikkelig nederlag, selv om risikoen også representerer den beste muligheten for seier.

De fleste NFL lagene velger på samme måten. Forskning publisert av Journal of Personality and Social Psychology undersøkte alle tilfeller over en siste tiårsperiode hvor NFL lag sto overfor et valg mellom å sparke et ekstra poeng for å få uavgjort eller gå for en 2 poengs konvertering for å vinne. Lagene valgte med stort flertall å unngå risikoen for umiddelbart tap: Av de 47 ganger lagene sto overfor denne situasjonen, valgte de å sparke ekstrapoenget 42 ganger (89 prosent).

Denne feilslutningen kan være kostbar. Lag som valgte å unngå 2 poengs konvertering vant kampene 40 prosent av gangene, langt under gjennomsnittet for vellykkede 2 poengs konverteringer (ca. 50 prosent). Noen av de lagene må ha visst at de var underdogs hvis spillet gikk til ekstraomganger, og burde ha tatt muligheten når den var på sitt beste.

Denne feilen er ikke begrenset til NFL. Undersøkelsen så deretter på de siste fem årene hvor lag i National Basketball Association har ligget under med med 2 poeng med mindre enn 24 sekunder å spille. I denne situasjonen kan et lag prøve et 2 poengs skudd som vil gi ekstraomganger, eller prøve et (vanskeligere) 3 poengs skudd som vil vinne kampen med en gang. Igjen oppstod en klar feilslutning: Av de 772 tilfellene der lagene sto overfor denne situasjonen, unngikk de 3 poengskuddene 71,1 prosent av tiden. Dette synes å være kostbart i NBA. også. Lagene som prøvde 3 poengsspillet vant kampen oftere (17,3 prosent) enn de som prøvde 2 poengsspillet (14,5 prosent).

Basketballfans gjør samme feil. I en studie ble deltakerne bedt om å forestille seg at de var treneren til et NBA lag som lå under med 2 poeng i de siste sekundene. Akkurat som NBA lagene unngikk deltakerne strategien med beste vinnermulighet, og valgte i stedet 2 poengsspillet 81 prosent av gangene.

Hvorfor gjør vi denne feilen? En del av forklaringen ligger i vår tendens til å behandle problemer isolert i stedet for som en del av en større helhet. Vi vurderer ofte beslutninger når det gjelder deres umiddelbare innvirkning og tar mindre hensyn til hvordan disse beslutningene passer inn i en større sammenheng.

I laboratorieundersøkelsen fant de ut at om deltakerne valgte 2 eller 3 poengskudd, ikke var relatert til deres tro på hvordan laget sville gjøre det i overtiden. De tok sin beslutning ved å fokusere nesten kun på muligheten til å umiddelbart tap, og dermed forsømmer vi hvordan fremtiden sannsynligvis kommer til å spille seg ut. Det er som å ikke gå til tannlegen for å unngå smerte.

Men det er mer til historien enn korttenkthet. Folk ser også ut til å være unødvendig forsiktige med risikoer hvor de føler at de står fritt til å velge selv, i motsetning til risikoer de føler at de er tvunget til å ta.

I en studie som fremhever dette punktet, ble fotballfans bedt om å forestille seg at laget hadde scoret en touchdown i de siste sekundene av kampen. Så fortalte vi halvparten av fansen at laget ville spille uavgjort med ett poeng og den andre halvdelen at laget ville spille uavgjort dersom de klarte to poeng. Vi fortalte deretter begge gruppene at laget ville prøve en to poengs konvertering.

De som ble fortalt laget lå under med ett poeng (og dermed hadde det alternativet med ett poeng for å tvinge overtid) trodde at to poengs konverteringen var mer sannsynlig å mislykkes enn de som hadde blitt fortalt at laget trengte en to poengs konvertering for å tvinge fram overtid. Det vil si at samme beslutning ble antatt å være mer risikofylt når den ble sett på som valgfri enn når den ble sett på som uunngåelig.

Mulig øyeblikkelig fortapelse høres mindre fristende ut enn sakte men sikker fortapelse, men i det lange løp er det kun en av to som har et gitt resultat. Det er vårt eget ansvar å unngå dette resultatet. «Lev for å kjempe en annen dag» er ofte en god tommelfingerregel, men det er ikke alltid den beste strategien å forfølge. God dømmekraft, i idrett og andre steder, krever noen ganger bevisstheten til å risikere tilbakeslag for å oppnå varig suksess.

Her har vi alle noe å lære av Machiavelli og hans term «occacione», eller evnen til å se klart mulighetene i øyeblikket. Frykten for tap vil tåkelegge disse mulighetene dersom vi ikke er bevisste og evner å gå ut av våre naturlige feilslutninger. Så, hvor lar du din følelse av mulig tap hindre deg i å handle når muligheten byr seg?

Les den originale artikkelen her: https://www.nytimes.com/2018/02/02/opinion/sunday/football-two-point-conversion.html