Alle organisasjoner har sin egen kultur, den er der uansett om du vil eller ikke. Den er landskapet vi beveger oss i til enhver tid. Spørsmålet er om den er noe dere skaper og styrer, eller om den styrer og skaper dere? Kulturen viser seg i måten vi ser på verden, og dermed hvilke forutsetninger vi opplever, som igjen skaper grunnlaget for våre valg av verdier, mål, strategi og struktur.
Ved hjelp av resultatene fra to store undersøkelser blant 117.000 ansatte hos IBM i 66 land og over flere år, lagde Geert Hofstede og hans team en score for hvert land innenfor seks kulturelle dimensjoner hvor de fant at det var tydelige forskjeller mellom nasjonene. Dimensjonene som ble identifisert er:
Maktavstand måler det kulturelle forholdet til autoriteter. I et land som scorer høyt langs denne dimensjonen, stiller folk vanligvis ikke spørsmål ved autoritetsfigurer, og folk har lavere forventinger til å bli rådført om beslutninger som påvirker dem enn de som er borgere i et land med lav score.
Usikkerhet måler i hvilken grad et samfunn føler seg truet av usikkerhet eller tvetydighet. Et samfunn som skårer høyt i denne dimensjonen, tror på absolutt sannheter og har lav toleranse overfor «avvikende» ideer eller oppførsel. Det har formelle regler og verdsetter dyder som plikttroskap. Samfunn som scorer lavt på denne dimensjonen er mer tolerante for tvetydighet og verdsetter dyder som originalitet.
Maskulin/ feminin søker å finne i hvor stor grad de dominerende verdiene i samfunnet er «maskuline» eller «feminine». Maskulinitet, i denne konteksten, omfatter selvsikkerhet, materialisme og lengsel etter anerkjennelse. Omvendt verdsetter det kvinnelige samfunn samarbeid og trygghet.
Individualisme søker å måle i hvor stor grad samfunnet verdsetter individet. I nasjoner som scorer høyt på denne dimensjonen, forventes folk å ta vare på og ansvar for seg selv. De har en tendens til å tenke i form av «jeg» heller enn «vi». Å snakke «fra levra» er sett på som et tegn på ærlighet og en dyd. Motsatt ligger lojalitet hos gruppen i stedet for personen og deres nærmeste familie til grunn i kollektivistiske samfunn. Det er viktig å bevare harmoni og følelser kommuniseres indirekte.
Overbærenheten måler i hvilken grad en kultur tillater folk å gi seg hen til grunnleggende behov og ønsker. Et samfunn kan søke å tilfredsstille egne ønsker og impulser, eller kan undertrykke dem ved å innføre regler og forskrifter.
Langsiktighet/kortsiktighet måler graden som en kultur er fokusert på i fortid, nåtid eller fremtid. Et samfunn scorer høyt på denne dimensjonen hvis det tar seg av nåtidens og fremtidens utfordringer, samtidig som det opprettholder koblinger med fortiden. Dette samfunnet ser positivt på innovasjon og forandring. I kontrast er en lav score typisk for samfunn som verdsetter tradisjon og velprøvde normer, og er mindre opptatt av å forandre seg.
Hvilken relevans har dette for deg? Jo, det spørsmålet som enhver organisasjon, medarbeider og leder bør stille seg er: Hvor vil du plassere din organisasjon på disse dimensjonene? Ligger dere på et gunstig sted, eller er dette noe dere bare har latt «gi seg selv», og dere nå er nødt til å ta tak i?
Vi kan utvikle oss enten gjennom å finne vår «sweet spot» på skalaene, eller gjennom å utvikle vår fleksibilitet, altså at vi har større bredde og tilpasningsevne. Dette er begge prosesser som kan være krevende i starten ,men de kan også være veldig forløsende for iboende, men ikke anerkjente behov. På lang sikt vil denne typen endrings og tilpasningsprosessen være essensielle for å overleve som organisasjon, både i forhold til hvordan markeder utvikler seg, men ikke minst for å beholde og tiltrekke seg de beste folka.
Ta kontkt hvis du ønsker hjelp med en kartlegging i din organisasjon!